Night in the Woods

by Thomas Grønvoll | Nov 11, 2024 | Dataspill, Essay

Jeg er tilbake i hjemtraktene etter lang tid borte. Butikkvinduene er tomme, de eneste menneskene man ser i gatene sitter i bilene som suser forbi. Gamle nedslitte hus står som forlatte hodeskaller langs veikantene når man kjører til “sentrum”, “byen”, hva enn man kaller det.

Night in the Woods (2017, Infinite Fall) kunne like godt vært satt til hjemtraktene mine som fiktive Possum Springs.

“We begin and we end, at night, in the woods. But that is not the whole of the story.”

Det å komme tilbake til nordnorske hjemtrakter når man i utgangspunktet stakk seg ut, ikke passet inn og ikke resonerte med bygda er noe eget. Minnene og mimringen er der, men også den kritiske distansen. Man har vært der Mae er idet hun kommer tilbake til Possum Springs.

Mae sliter. Universitetslivet er ikke en dans på roser, og en salig overgang fra småby livet. Spesielt når man har med seg såpass mye bagasje fra et sted hvor mental helse er et skummelt fremmedord. Hun sliter, det blir for mye, og hun søker tryggheten i det kjente og kjære. Men som poeten sa «you can´t go home again».

Minnene våre er tidløse, men i virkeligheten stopper ikke tiden og den Possum Springs hun returnerer til er ikke den hun forlot.

De Mae møter fra sin generasjon og oppvekst er de som ble værende og de som dro, og forholdet mellom disse to og deres respektive forhold til Possum Springs er det sentrale temaet i Night in the Woods.

Beatrice er fanget i Possum Springs. Hun fråder mot urettferden og må kjempe mot forakten sin mot Mae for å ha gitt opp det som er Beatrice sine umulige drøm. Hun ofret seg selv for å ta over noen andre sin drøm og livsverk. På bekostning av seg selv.

Gregg og Angus som finner fred i hverandre og prøver å skape et liv sammen. Angus som har blitt psykisk og fysisk mishandlet av familien sin. Gregg som sliter ved å være udiagnosert i et samfunn som fortsatt mener alt slik kan kureres med disiplin, strenghet og hard fysisk arbeid. Han jobber hardt for å ikke være den samfunnet har bestemt seg for at han er. Bråkmaker, kriminell, pøbel. Alt han ønsker er å være en god partner for Angus. De jobber begge mot målet om å flykte fra Possum Springs, for å finne seg et hjem hvor de kan være seg selv og lege sine sår.

De andre vi ser som returnerer til Possum Springs gjør det som turister. De er der midlertidig for å treffe venner og familie.

Selve Possum Springs er såpass lik den Nord Norske bygda at man kunne forvente å finne den på ROBEK-lista. En fordums skygge av sin storhetstid, stadig økende median alder, tap av hjørnesteinsbedriften og økende fraflytting. Kjente Nord Norske problemer som legger grunnlaget for den sentrale konflikten i Night in the Woods;

Hvor langt er du villig til å gå for å holde livet i en døende bygd? Hva og hvem er du villig til å ofre for dette? Kan man forvente at utskuddene, freakene, de traumatiserte og fangene skal bry seg?

Interior of an abandoned cabin in Northern Norway

“My entire life feels like running after something that keeps moving away into the distance, while I stay in the same place...”

Den romantiske og nostalgiske idéen om bygda er ikke utdatert, men har aldri eksistert. En nasjonalromantisk ønskedrøm. Fantasien om bygda holdes i live med krampetak av den eldre garden, som er villige til å gjøre det på bekostning av alle de som de ikke anser som «orntli folk». Vurdert på grunnlag av hvem de er i slekt med, hva de driver med og, ikke minst, hvordan de lever livet sitt

Man elsker bygda og vil se den vokse og leve. Man vil at bygda skal være den nostalgiske idyllen den er i fantasien. Men veien til helvete er brolagt med gode intensjoner og mye ondskap har rot i kjærligheten.

screenshot from Night in the woods<br />

“This entire place is royally messed up! And nobody cares! I wanted someone to notice things aren’t OK. This town is like a horror movie that never stops. And it’s not even a good one!”

Bygda er ikke skapt for de som faller utenfor A4-spekteret.

Possum Springs er på sett og vis både paradis og helvete. En idealistisk drøm om bygda, det nære og det ekte. Stedet hvor alle kjenner alle og man kan oppdra familien sin i trygghet. Langt fra sivilisasjonens mas og stress. Men hvor skyggesiden aldri er langt unna.

Possum Springs er et samfunn på hell etter sin storhetstid. Hjørnesteinsbedriften er lagt ned, fraflytting er et voksende problem, folk sliter med å finne jobber. Innbyggerne har denne idylliserte drømmen om Possum Springs, på samme måte som vi har fantasien om bygdelivet.

En avkappet arm funnet på gaten er starten på mysteriet, som leder til eksistensiell terror, kultister og mørke hemmeligheter som går tilbake generasjoner. Men i kjernen av det hele ligger nettopp denne idyllisert fantasien.

Ingen i Possum Springs er villige til å høre på Mae når hun tar opp at det er noe som skjer. Ikke når det forsvinner folk og ikke når det er lusker bekymringsverdige figurer. De vet alle hvem Mae er, de vet alle at hun er et “problembarn”. Alle voksne har gitt barna sine beskjed om å holde seg unna henne. Ikke at det er uten grunn, men det er aldri et tegn på empati eller at det forsøkes å forstå. Ingen er villige til å høre, når det gjelder ting som er smertefulle eller utfordrende.

At ingen vil høre på protagonisten før det er for sent er en kjent trope. Utallige skrekkfilmer har brukt denne til god effekt. Og nettopp denne strukturen fra skrekkfilmer låner seg godt til Night in the Woods. Mae er en del av Possum Springs, med lange røtter som går tilbake generasjoner, men hun passer ikke inn. Hun kjenner på kjettingene som begrenser henne og hun kjenner seg låst av forventningene. Når hun bryter disse forventningene skjer fremmedgjøringen. Hun blir en fremmed, en ukjent ikledd kjente klær.

Screenshot from the game Night in the Woods (2017), by Infinite Fall. The speechbuble reads "if anyone's gonna ruin your night, Mae, it really should be you."

Night in the Woods er den sårbare historien om å ikke høre hjemme i sitt eget hjemsted. Om de som ikke passer inn og føler seg fanget av bygdedyret, onde kulter og mørke hemmeligheter som prøver å definere hvem de skal få lov å være. De nostalgiske drømmene om hva Possum Springs har vært, er, og skal være er flotte og aktverdige, men har sin skyggeside. Disse rammene er å ofre menneskene som bor der for en drøm som aldri har vært virkelighet. De tar ikke hensyn til folkene som er Possum Springs.

Men på den andre siden, så må denne drømmen også eksistere. Det er disse drømmene som binder folk sammen og skaper fellesskap. Det skaper en felles identitet og et samhold. Problemet i Possum Springs ligger i at forandringen står og banker på døren, og drømmen blir tviholdt på. Det er ikke rom for endring, uansett om den er positiv. Råten har fått feste i skyggene blant trærne, og skogen har blitt farlig.

Bygda kan ikke leve uten å endre seg, mørket som ligger gjemt i gruvene fram i lyset. Og drømmen om Possum Springs kan ikke defineres av kun den eldre garden blant sine ritualer, sine mysterier og sin tilbedelse av mørke guder fra forbi tid og rom.