To kopper kaffe og en bøtte kreativitet
Skrevet av Thomas Grønvoll
Jeg vil ha et liv fylt med gleden av å skape ting. Å skape har altid vært en viktig del av livet mitt, spesielt i de tider og omstendigheter hvor jeg ikke har hatt mulighten. Livet er tyngre når man ikke kan skape og la kreativiteten flyte.
Harddisker og notatbøker fulle av halvkokte idéer, forlatte utkast og dagdrømmer.
Det er nå lenge siden jeg har skapt noe, vært kreativ. Først var det på grunn av tid, så var det på grunn av overskudd, så var det prioriteringer, og til slutt ble det å skape noe som helst et såpass stort og umulig tiltak, dørstokkmila så alt for lang, bedragersyndromet så kraftig at… jeg bare stoppet. Skaperen forsvant. Jeg drømte fortsatt om det, idéene spratt fortsatt rundt og jeg planla, planla, planla… Harddisker og notatbøker fulle av halvkokte idéer, forlatte utkast og dagdrømmer.
Oh, I don’t do this to change the country. I do this so the country won’t change me
-A.J. Muste-
På tampen av året i fjor møtte jeg veggen. Jeg hadde lenge vært i en jobbsituasjon jeg mistrivdes i og som stadig krevd mer og mer av min (mentale) kapasitet uten å gi noe i retur. Krevde så mye at det gikk ut over meg som person, som samboer, og som far. Tilfredsheten med å stå på ble mindre og mindre. Humøret nådde bunnen og når et av mine få gjenstående lidenskapsprosjekter på jobb endte opp med stress og ubehagligheter hvor jeg måtte legge inn enda mer innsats og arbeid for å rydde i andres rot -heller enn å fokusere på mine egne arbeidsoppgaver- da sa kroppen og hodet stopp. Nok er nok, dette går ikke lengre.
Det hadde vært andre stressfaktorer også, de kommer sjeldent alene. Pusse opp og selge leilighet, kjøpe ny leilighet, planlegge og gjennomføre flytting til andre siden av landet. Men det var strået som knakk kamelens rygg.
I helbredelsesprosessen ble jeg beordret av legen til å oppsøke naturen og den friske luften (et tradisjonelt og effektiv legemiddel) og gjenoppdaget sakte men sikkert meg selv igjen.
Med roen i sjelen og roen i naturen kom gleden og moroa med å skape, å være kreativ, tilbake. Jeg tok for første gang på lang tid opp kamera igjen, tok opp lyden av naturen rundt meg og filmet noen stream-of-consciousness essays for å rubberducke meg selv gjennom helbredelsesprosessen. Jeg begynte å føre journal, for å tenke på papir og sortere inntrykk og følelser, og fordi jeg husket hvor jævlig glad jeg egentlig er i det skrevne ord.
I det små og stille krøp kreativiten tilbake inn i livet mitt, uten at jeg tenkte over det. Jeg begynte å skape små ting for min egen del, helt personlige ting, kun for gleden over å skape og være kreativ
I denne perioden fant jeg også tilbake til gleden med å fordype meg i litteraturen (“writers must read” som Stephen King så klokt sier det) og i spill, så kom også kjærligheten til musikk og film tilbake. Et viktig ledd i alt dette var å forvise mobilen med mindre jeg trengte den til noe spesifikt. Bort med doomscrolling og hjernedød prokrastinerings-spiralen (et velkjent fenomen blant slitne foreldre etter sengetid). Apper ble fjernet fra mobilen, strømmetjenester ble byttet ut med 1 stk. Walkman mp3 spiller, LP’er og CD’er, og en støvete DVD samling.
Det føltes godt.
Men nå som hverdagen er tilbake merker jeg at det er lett å havne i fella igjen. Proporsjonalt med økning i skjermtid på mobilen, har tiden til bøker, spill, musikk og film sunket. De enkleste vanene å vedlikeholde er de dårlige. Dørstokk mila for kreativitet er på vei til å nå en viss by i Attika. I stedet for gleden over å skape, sitter man og overbeviser seg selv om at det er for mye styr, det blir ikke bra, ingen vil se dette. Bedragersyndromets største ønske er å overbevise deg om at du ikke er verdt det. At man ikke duger.
Da må man minne seg selv på at det å skape, det å være kreativ, er fette gøy. Å skape, for seg selv eller for andre, er givende og tilfredstillende. Å være kreativ og skapende er nødvendig. Sortere tanker, reflektere, ha det gøy. Å leke.
Jeg leker meg fortsatt og håper snart å legge ut noe av det. Jeg skaper det for meg selv, ikke for å forandre verden, men for at verden ikke skal forandre meg, og om det jeg skaper gir glede eller hjelper andre, desto bedre. Det er krevende tider, på mange måter, og vi trenger alle sammen mer kreativitet, mer moro, mer glede. Vi trenger mer refleksjon. Så jeg skriver dette for meg selv; en huskelapp og et løfte om å skape mer. Fordi jeg vil ha et liv fylt med gleden av å skape ting, både for meg selv og for alle andre.
Fordi kreativitet er magisk.
0 Comments